02.09.2009

Zion Nationalpark

Zion nasjonalpark ligger i den kristenkonservative staten Utah (ølet som selges i staten holder 3.5%...). Dalen fikk navnet sitt av en gjeng misjonærer som oppdaget den på 1800-tallet. De syntes det var så vakkert der at de kalte det "Zion" (hebraisk Himmelen). Det er faktisk utrolig fint der. Vår nye venninne Mel anbefalte oss å ta turen ut dit, og utstyrte oss med både kart og gode råd. Zion er en elvedal med høye, røde vegger i porøs stein.Dette er noe så sjeldent som en amerikansk nasjonalpark med bilforbud, selv om man kan kjøre inn med special permit. Det er uvisst om overvekt kvalifiserer til dette. Vi tok parkens egne busser opp etter å ha betalt klekkelig med inngangspenger ("If you can pay with Visa? We're the Federal government honey, we'll take anything you've got!").Etter å ha gått i kø med ca tretti pensjonister oppover langs elva, kom vi til slutt til veis ende. Her fortsatte en del folk, dog ikke pensjonistene, vassende oppover i selve elva, utstyrt med gå-staver og neoprensokker. Med gamle Converse som tidligere har vist seg gode nok for Thailands jungel ville ikke vi være dårligere. Så vi snørte skoene og vasset av gårde. Et par steder var det ganske dypt, og etter hvert ble elveløpet smalere og smalere. Det var godt og svalt, og ikke minst veldig spesielt å vasse oppover mellom de høye fjellveggene. Til slutt tittet vi på kartet og fant ut at 1.5 liter vann og en pakke pistasjnøtter ikke ville vare til elveutløpet, som forøvrig var såpass langt unna at det ikke var med på kartet. Absolutt en gåtur utenom de vanlige!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar