Coney Island

Der N-toget gjennom Brooklyn har sin endestasjon ligger stranda på Coney Island. Mest berømt er nok plankefortauet - the boardwalk - som ligger langs stranda. Det er en tydelig forskjell på denne stranda og en typisk strand i LA. Ikke så rent og pent, ikke så blått hav, ikke like fin sand. Men folk koser seg her med forskjellige sysler likevel. Drager er populært. Andre tilbud som å skyte paintball på levende targets finnes også på denne noe anderledes fornøyelsesparken/stranda.

Det er viktig å påpeke at "The Freak" ikke er et dyr, men et menneske. Coney Island er nemlig sterkt imot misbruk av dyr. Du finner derfor ingen fotballsparkende elefanter eller ringhoppende løver i denne parken.
Og selvom det er et stykke å reise fra Manhattan ut hit så er det likevel ganske luksus å kunne ta banen for kun $ 2,25 å slippe unna byens stress og mas på en strålende solskinnsdag.
Vi besøkte Coney Island første gang på våren 2007. Da var fornøyelsesparken ikke åpnet enda, og vannet var alt for kaldt for bading. Det var derfor veldig stille og rolig der ute. Men opplevelsen av dette til vanlig veldig travle stedet lagt øde var likevel verdt turen! Vi var derfor fast bestemt på at vi skulle besøke dette stedet igjen, og denne gangen både bade og kanskje prøve oss på verdens eldste berg og dalbane (jeg var litt skeptisk til den delen, men Anders var veldig overtalende). Vi rakk ikke ut hit før vi dro til California, så vi tenkte av en av de siste dagene før vi dro hjem kunne være fine å å reise ut på. Men da vi skulle sjekke inn på hotellet vårt etter å ha flydd hele natten, fikk vi beskjed om at det var for tidlig for innsjekking (noe vi forsåvidt hadde fryktet). Stuptrøtte og altfor slitne for sightseeing slo vi over på plan B: sjekket inn bagasjen, pakket strandbagen og dro til Coney Island. De første timene gikk med til soving og solbrenning på stranda. Passelig utvilte og rimlig svidde startet vi sightseeingdelen, samt fornøyelsespark-delen!*

Da vi vandret nedover den befolkede boardwalken fikk vi øye på en plakat med oversikt over events på Coney Island iløpet av sesongen. Der stod det at 7. september var siste åpningsdag i sesongen. Og siden dette var 7.september var det med andre ord hell i uhell at vi ikke fikk sjekket inn på hotellet!

"SuperMario" i fastfood-boden klarte ikke motstå softismaskinens fristelser. Is er stort på Coney Island. Både softis, saftis og spesielt italiensk icecream cones, som du her ser NYPDs finest kose seg med!

Men det som er stilig her er menneskene, det finnes alt fra standard turist-kjærestepar (som oss) og lokal-familier, til gamle Vietnamveteraner med flasker i brune papirposer og uteliggere. En veldig underholdende forsamling med andre ord. Vi så det dypeste hullet noen gang gravd på en strand: Et eldre ektepar hadde med seg en kar sent i 30-årene som så litt ... eksentrisk ut. Han hadde med seg en stor spade, og på to timer hadde han gravd seg ned på ca 1,80 m! Han fikk så vidt hodet over kanten, og holdt fortsatt på da vi dro.

Bak stranda ligger det kiosker og barer, og tivoli. *Cyclone, verdens eneste berg- og dalbane av tre koster 8 dollar for din første tur, mens dersom du ønsker kjøre igjen kan du bare bli sittende og betaler kun 5 dollar for neste tur. Det står også et skilt ved vognene som sier at "re-riders" har førsterett på setene. Så her er det bare å krangle til seg forsetene og ha femmerne klare! Bygget i 1927 skulle man kanskje tro at dette ikke var all verdens til tur, men her får du valuta for pengene! (sier en Anders som så så livredd ut på bildet som ble tatt under turen at han nektet meg kjøpe det!!)

*Pariserhjulet The Wonder Wheel har ett sett med vanlige vogner og ett med svingende vogner. Disse tipper forover på skinner og gir deg følelsen av at du skal slenges ut i lufta. De annonserer med at det er det eneste i sitt slag i verden. Om så er tilfellet er ikke godt å si, reklamelovgivningen er ikke like streng i USA som hjemme. Den ble bygd i 1918 på Coney Island, og kjørte sine første turer som del av fornøyelsesparken i 1920. Med sine 16 svingende vogner og 8 stillestående (vel, stillestående å stillestående, de går jo rundt som resten av pariserhjulet!) tar opp til 144 personer av gangen. Køen er derfor ikke så avskrekkende lang. De skryter av å ha kjørt over 30 millioner turer uten uhell, og på plakaten kan man se at de for hvert år skriver på et nytt tall. I år står det altså "Never a single accident in 89 years." Pariserhjulet ble erklært et New York City landemerke i 1989.

Det meste av fornøyelsesparken er bygd for små barn, med te-kopper, karuseller, små berg og dalbaner og miniatyr "Turbo Drop" (som vi etter litt googling fant ut var det rette utrykket for de attraksjonene hvor du heises opp for så å slippes ned). Coney Island er definitivt verdt den lange togturen også i høysesongen.

"Området har dessverre vært sakte men sikker i forfall de siste 30 årene, og mange av attraksjonene sliter økonomisk. Så det kan være greit å dra så fort som mulig, og bruke noen dollar på pariserhjul og pølser for å hjelpe til å holde liv i legenden" sitat Anders. (Personlig lurer jeg på om ikke dette utsagnet kan ha noe å gjøre med det faktum at han ble lurt til å kaste piler og vinne (noe som endte med å være en svært overpriset) bamse til meg. Hehe.)

Forstørrer du bildet kan du se spennende Coney Island-detaljer i det som på avstand kan se ut som henna-tegninger. Trykk på bildet for å se det i større størrelse.